Nyheter

Mindre svinn i detaljhandelen, organisert kriminalitet øker

I årets undersøkelse om svinn og tyveri i detaljhandelen, Infratek Annual Retail Theft Survey (IARTS), går det frem at hele 30 % av norske detaljhandelsvirksomheter har opplevd en økning i organisert kriminalitet sett i forhold til året før. Samtidig fører økt fokus på tapsforebygning og ny teknologi til et fall i svinnet.

01/10/2014
Mindre svinn i detaljhandelen, organisert kriminalitet øker

571 butikker og kjeder i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, som representerer 11.632 utsalgssteder, svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden juni til august 2014. Informasjonen som ble gitt, omhandlet perioden juli 2013 – juni 2014. Spørreskjemaet inneholdt 41 spørsmål som til sammen er ment å reflektere hovedproblemene i de fem landene.

Svinnet ned

Fra fjorårets til årets undersøkelse går det rapporterte svinnet i Norge ned med nesten 16 millioner euro eller i underkant av 130 millioner kroner; fra i underkant av 5,8 milliarder kroner til i overkant av 5,6 milliarder. Alle norske tall beregnet ut fra gjennomsnittlig eurokurs i årets undersøkelsesperiode (se «Om undersøkelsen»).  Det totale svinnet i Norge uttrykkes som en prosentandel av salget, og utgjør i år 1,30 %, sett i forhold til 1,33 % i fjor.

I Norden samlet gikk det totale svinnet ned marginalt, fra 1,35 % i 2013 til 1,34 % i år.

I kroner og øre betyr dette at det totale svinnet for de nordiske respondentene i fjor var cirka 20,8 milliarder norske kroner målt i dagens verdi, mot like over 20,5 milliarder i år.

Den nordiske nedgangen i svinn knytter seg hovedsakelig til matvarebransjen, som gikk fra 1,20 % i 2013 til 1,18 % i år. Detaljhandelsvirksomheter utenom dette segmentet forholdt seg samlet sett stabilt på 1,49 % de to årene.

Begrepet svinn er sammensatt, og består av tyveri og svindel utført av kunder eller ansatte, samt administrative feil, eksempelvis feil med prising av varer, feil på fakturaer etc. Svinn er i denne sammenhengen å se på som forskjellen mellom forventede salgsinntekter og reelle salgsinntekter i den aktuelle perioden for gjennomføring av undersøkelsen. Denne forskjellen blir deretter uttrykt som en prosentvis andel av samlet utsalgspris.

Kilder til tap

Det totale svinnet er fordelt på tre områder: Butikktyver, uærlige ansatte og administrative feil. Sistnevnte defineres som eksempelvis feil med prising av varer, feil på fakturaer etc.

Butikktyver topper fortsatt listen når vi ser nærmere på hvor tapene stammer fra, både i Norge og Norden, med henholdsvis 53 og 52 % rundt regnet. I Norden stod uærlige butikkansatte for 29 % av tapene, en marginal forskjell fra Norges 28 %. Sistnevnte har gått ned nærmere 1 % siden 2013. Finnene har den største andelen butikktyver, her stod de for i overkant av 54 % av de samlede tapene. Danmark ligger nederst på denne listen, med 51 %, men topper til gjengjeld med sine 30 % uærlige ansatte.

Norge ligger nederst av alle de nordiske land hva gjelder administrative feil som kilde til tap, med sine like under 19 %. Island topper listen med rett under 20 %.

Gjennomsnittlige verdier stjålet for; Norge på en av toppene

Den gjennomsnittlige verdien pågrepne butikktyver på tvers av Norden stjal for i årets undersøkelse var 58 euro, eller rundt 460 norske kroner. Norge ligger nest høyest på listen i forhold til dette: I underkant av 63 euro eller 495 norske kroner.

Tallet for de butikkansatte var mye høyere, her var gjennomsnittlig verdi i Norden hele 280 euro eller i overkant av 2.200 norske kroner.

Norge ligger høyest av alle nordiske land hva gjelder dette: Gjennomsnittlig verdi som butikkansatte stjeler for her hjemme er hele 310 euro, eller over 2.450 norske kroner.

Mannlige butikktyver og kvinnelige butikkansatte stjeler mest

På tvers av Norden ble 144.506 butikktyver tatt i 2014, en marginal nedgang siden fjorårets 144.977. Norge ligger nest høyest i antall butikktyver tatt, til tross for at vi bortsett fra Island er det minste landet i Norden. Her hjemme rapporterer respondentene å ha tatt 42.020 butikktyver, mot Danmarks 25.996.

- Norge er et foregangsland både hva gjelder bevissthet i forhold til svinn, så vel som å ta i bruk ny teknologi for å forebygge tap i detaljhandelen, og dette er nok noe av det vi ser gjenspeile seg i vår plassering på denne listen, i tillegg til at det plasserer oss nederst i forhold til administrativt svinn, sier svinnekspert og nordisk direktør produktledelse og forretningsutvikling i Infratek Sikkerhet, Roy Tuhus.

Av de nordiske butikktyvene var 75.909 menn og 68.597 kvinner. I Norge var tallet henholdsvis 21.976 og 20.044. Menn er med andre ord overrepresenterte blant butikktyvene.

Når det gjelder uærlige butikkansatte som stjeler fra sine arbeidsgivere, er situasjonen litt annerledes. Her er antallet riktignok lavere, men kvinner er i overtall, både i Norge og de øvrige nordiske land. 3.605 uærlige ansatte ble i løpet av fjoråret tatt på fersken. Av disse var 1.379 menn, og hele 2.226 kvinner. I Norge var 344 menn og 537 kvinner av totalt 881.

- Ser vi på butikktyver isolert, vet vi at menn tradisjonelt sett gjerne har en høyere terskel for risiko. I tillegg er det slik at en del av de organiserte bandene oftest består av menn, sier Tuhus, og fortsetter: at flere kvinnelige enn mannlige ansatte stjeler fra sine arbeidsgivere kan være et utslag av dette ulike forholdet til risiko. Kvinnene stjeler når de føler seg relativt trygge, mens menn tar flere sjanser.

De eldste er verst

Man tror gjerne det er de yngste aldersgruppene som stjeler mest, men tallene i undersøkelsen viser noe helt annet. Av de totalt 144.506 butikktyvene som ble tatt i Norden, var 51.274 av dem over 34 år. På andreplass kommer de mellom 18 og 24 år med 37.371. Deretter de mellom 25 og 34 år (30.753) og helt på bunn de under 18 år, med sine «fattige» 25.106.

I Norge var trenden lik som i regionen for øvrig; 15.085 var over 34 år, 11.135 var mellom 18 og 24, 8.908 var mellom 25 og 34, og 6.891var i den yngste kategorien under 18 år.

- Det er en kjent sak at mange dessverre har en anstrengt privatøkonomi. Samtidig ønsker man å opprettholde fasaden mot omgivelsene rundt seg. Men her, som ellers i livet, blir man mer erfaren med årene, og risikoen man tar kan være større. Og med større risiko kommer større sjans for å bli tatt, hvilken disse tallene kan være en indikator på, sier han.

Barberprodukter fortsatt mest populært å stjele

Undersøkelsen viser at barberprodukter også i år topper listen over hvilke produktkategorier i Norden som er mest populære blant tyvene (4,5 %), etterfulgt av datatilbehør (4,4 %), klestilbehør (belter, hansker osv.) (4 %) og klokker (3,5 %). Kategorien klokker og klestilbehør har for øvrig byttet plass siden året før, da klokker var nummer tre på listen.

På bunnen av listen finner vi sko og CD/DVD med henholdsvis 0,6 og 1,5 %. 

Organisert kriminalitet øker

Samtidig viser tallene fra de norske respondentene at flere detaljhandelsvirksomheter opplever en økning i organisert kriminalitet; Da undersøkelsen ble gjennomført i 2013, svarte 25 % at de hadde opplevd dette. I år var tallet 30 %.

Finland er det landet i Norden som i størst grad opplevde organiserte kriminelle på kroppen, her svarte 34 % bekreftende. Nederst ligger Danmark og Island med henholdsvis 30 og 26 %.

- Mer eller mindre åpne grenser mot store deler av vår omverden har dessverre også en stor bakside, og det er litt av det vi ser her. Det faktum at Norge er et av verdens rikeste land vil for øvrig alltid fremstå svært forlokkende for organiserte bander. Problemet har med andre ord kommet for å bli, sier Roy Tuhus.

Kjeltringene møter større motstand

Fra 2013 til 2014 økte investeringene i tapsforebyggende tiltak hos butikker og kjeder på tvers av Norden med 2,4 millioner euro eller nærmere 19 millioner norske kroner. I Norge stod det gjennomsnittlige beløpet stille på 140 millioner euro eller i overkant av 1,1 milliard kroner i den aktuelle perioden, men fordelingen på ulike tiltak endret seg. Blant annet økte innkjøp av avansert programvare for analyse av aspekter knyttet til svinn og lønnsomhet med en million euro eller rundt åtte millioner norske kroner.

Norge ligger for øvrig nest høyest av alle de fem nordiske land hva gjelder investeringer i tapsforebyggede tiltak, selv om vi bortsett fra Island er det minste landet. Kun Sverige, med sine nær 10 millioner innbyggere, bruker mer enn oss. Danskene kommer dårligst ut av de fire store landene i så måte, her gikk bare 89 millioner euro eller i overkant av 704 millioner norske kroner til å forhindre svinn. Dette er til alt overmål også en nedgang på tre millioner euro fra året før, eller i underkant av 24 millioner norske kroner.

- Norske detaljhandelsvirksomheter har generelt sett god økonomi som følge av en kjøpesterk befolkning. Samtidig er bevisstheten rundt tapsforebygging høy, noe som gjør investeringsvilligheten på området tilsvarende. Dette gjenspeiler seg også i at vi ligger svært langt opp på listen over pågrepne butikktyver og uærlige ansatte, sier Roy Tuhus.

Slik tas tyvene

På nordisk basis ble i underkant av 37 % av butikktyvene og 45 % av uærlige butikkansatte avslørt av sikkerhetspersonell og/eller andre butikkansatte. Med hensyn til butikktyver alene var kameraovervåking, CCTV (Closed Circuit TV) involvert i 24 % av tilfellene totalt, elektronisk varesikring (EAS, Electronic Article Surveilance) i 19 %, og kunder som varslet ansatte i 7 % av tilfellene.

Hva gjelder uærlige ansatte kommer data mining på andre plass med 27 %. Data mining er avanserte datasystemer som oppdager uregelmessigheter i forhold til varelager, retur av produkter, svinn og produkter solgt til ikke godkjente priser. Ledelsens tilgang på denne informasjonen er således en viktig kilde til å avsløre uærlige ansatte. Videre kommer CCTV (17 %), EAS (5 %) og kunder som varsler butikkledelsen.     

Nordmenn og islendinger politianmelder oftest butikktyver

Ser vi nærmere på hvem som oftest anmelder butikktyver til politiet, kommer respondentene fra Norge og Island best ut. Her hjemme svarer 36 % at de «alltid» eller «for det meste» gjør dette. Vi slås hårfint av Island, hvor tilsvarende tall er 37 %. Færrest butikktyver anmeldes i Finland og Sverige, begge med tilnærmet 34 %. For hele Norden er tallet samlet 35 %.

I hele Norden går trenden mot at flere velger å anmelde butikktyver; 10 % færre enn i fjor sier at de «sjelden eller aldri» anmelder butikktyver. De to kategoriene «alltid» og «for det meste» har økt tilsvarende.

Stadig flere uærlige butikkansatte anmeldes

I forhold til hvor mange butikktyver som anmeldes, er det tilsvarende tallet for butikkansatte en del lavere; i hele Norden svarte i gjennomsnitt 29 % bekreftende på hvorvidt de «alltid» eller «for det meste» anmeldte ansatte som stjal eller underslo. Norge ligger her helt på gjennomsnittet, mens Island igjen er høyest, med 33 %. Danskene og svenskene anmelder færrest, begge med 28 %.

Også her går trenden mot at stadig flere i denne gruppen blir anmeldt til politiet; Fra i fjor til i år er det i underkant av 11 % færre som sier at de «sjelden eller aldri» anmelder uærlige ansatte til politiet.

- At stadig flere velger å anmelde både butikktyver og uærlige ansatte er en gledelig utvikling. Selv om man kanskje tenker at dette kan virke i overkant strengt må man huske på at butikker ofte opererer med små marginer. Omfattende svinn vil derfor, i ytterste konsekvens, true butikkens eksistens og dermed også de ansattes arbeidsplasser, sier Tuhus.

Norge på bunn i online-svinn, men øker fra året før

Etter hvert som detaljhandel på nett har blitt en seriøs utfordrer til den tradisjonelle, har det også blitt viktig å kunne skaffe oversikt over de tap førstnevnte opplever. I gjennomsnitt opplevde de nordiske detaljhandelsvirksomhetene som hadde online salgskanaler et prosentvis svinn på 0,93 %, fordelt på 0,62 % som følge av falske ordre og 0,31 % knyttet til betalingssvindel. Det dreier seg her om netthandel fra så vel detaljhandelsbedrifter som har online salgskanaler, som de som kun opererer på nett.

Falske ordre betyr at kriminelle for eksempel får sendt varer til adresser som de har leid for kort tid, og når butikken oppdager at de ikke har fått pengene sine, har de kriminelle forsvunnet. Betalingssvindel er når de kriminelle bruker stjålne kredit- og debetkort for å betale med.

Den norske online-salgsvirksomheten ligger, med sine 0,81 % svinn, nederst av de fire store nordiske land, ettersom Island ikke hadde tilstrekkelig tallmateriale til å delta i denne delen av undersøkelsen. Dette er dog en økning på over 1 % siden i fjor, hvilket jo er et skritt i feil retning. Finland ligger øverst i online-svinn, med i overkant av 1 %. Den største økningen finner vi i Danmark, hvor falske ordre og betalingssvindel i gjennomsnitt har økt med hele 13 % siden i fjor.  I både Sverige og Finland så man relativt stor nedgang på dette området, henholdsvis -9 og -6 %.

- Dette er en utvikling vi har sett komme over flere år, i tråd med at nettbutikker tar over for store deler av det tradisjonelle butikksalget. Derfor blir en økende andel antisvinnløsninger utviklet nettopp med tanke på dette segmentet, sier Roy Tuhus.   

Samarbeider om stjelingen

Halvparten av de nordiske respondentene, 50 %, opplevde at ansatte samarbeidet med kunder om å stjele, for eksempel ved å gi bort varer til venner eller slektninger. Norge ligger her litt under det nordiske gjennomsnittet med 49 %. Det er samtidig interessant å merke seg at i gjennomsnitt 16 % av internt tyveri i Norden er begått av de mest betrodde ansatte med leder- eller nøkkelansvar, mot 17 % i Norge, noe som plasserer Norge på topp i negativ forstand.

Redde for å bli ranet

Av undersøkelsen går det videre frem at detaljhandelsvirksomheter i Norge og Island er de som er mest redde for ran. Slår man sammen de to kategoriene «usannsynlig» og «svært usannsynlig» er tallet henholdsvis 33 og 29 %. Finnene er minst nervøse, og topper listen med 38 %, rett over Danmarks 34 %.

 

# # #

 

Om undersøkelsen

Valutakursen brukt i pressemeldingen er basert på mediankursen for de 12 månedene som ledet opp til juni 2014;1 EUR er lik 7,915 NOK. Der betegnelsen «kroner» er brukt, betyr dette at tallet er regnet om fra euro til norske kroner, det samme gjelder der det står «norske kroner».

Prosentvise og faktiske tallstørrelser med desimaler er i denne pressemeldingen i hovedsak rundet opp eller ned til hele nærmeste tall. Unntaket er der hvor en spesifikk forskjell kun kan uttrykkes gjennom bruk av de aktuelle desimalene.

Tallene i undersøkelsen, enten det er faktiske tallstørrelser eller prosenter, er for hele Norden der ikke annet er spesifisert. I de tilfeller der tallet gjelder Norge eller andre land spesifikt, vil dette bli sagt i klartekst.

Begrepet svinn er sammensatt, og består av tyveri og svindel utført av kunder eller ansatte, samt administrative feil, dvs. eksempelvis feil med prising av varer, feil på fakturaer etc. Svinn er i denne sammenhengen å se på som forskjellen mellom forventede salgsinntekter og reelle salgsinntekter i den aktuelle perioden for gjennomføring av undersøkelsen. Denne forskjellen blir deretter uttrykt som en prosentvis andel av samlet utsalgspris.

Om Centre for Retail Research

The Infratek Annual Retail Theft Survey (IARTS) 2014 er gjennomført av Centre for Retail Research Limited, Nottingham, i samarbeid med Infratek. CRR, som ledes av professor Joshua Bamfield, er en uavhengig organisasjon som utfører research og konsultasjon for detaljvarehandelen, med fokus på svinn og kriminalitet. Senteret har de siste årene gjennomført omfattende studier knyttet til svinn- og tyveriproblematikk fra alle verdenshjørner. For mer informasjon, se www.retailresearch.org.

Om Infratek

Infratek er en ledende nordisk leverandør av integrerte løsninger til butikker, kjeder og andre bedrifter for økt ytelse, lønnsomhet og sikkerhet. Infrateks løsninger er for tiden installert i 80 prosent av de ledende detaljhandelsvirksomhetene i Skandinavia. Kundene varierer fra individuelle butikker til de store globale kjedene. Selskapet opererer i alle de nordiske land, og gir forhandlere informasjon om deres varer og eiendeler. Dette hjelper til med å forbedre driften, optimalisere lønnsomheten og skape minneverdige handleopplevelser for sluttbrukeren. For mer informasjon, se www.infratek.no.

For mer informasjon, kontakt:

Roy Tuhus
Nordisk direktør produktledelse og forretningsutvikling, Infratek Sikkerhet
Tel.: 918 44 050
E-post: roy.tuhus@infratek.no

 

Infratek bygger KIWI-hurtigladere

Infratek har bygget hurtigladere for elbiler ved Norges første miljøbutikk, som ble åpnet av klima- og miljøminister Tine Sundtoft i dag. Oppdraget er starten på utrullingen av et landsdekkende tilbud for hurtiglading ved KIWI-butikker i Norge. 

25/09/2014
Infratek bygger KIWI-hurtigladere

Den nye KIWI-butikken har alt av det nyeste innen miljøteknologi, inkludert hurtigladere installert av Infratek.

- Vi er glade for å være en del av dette spennende prosjektet. Før året er omme vil vi være godt i gang med prosjektet som vil gi omlag 50 hurtigladere ved KIWI-butikker rundt omkring i landet, sier kommunikasjonssjef Espen Mathisen i Infratek.

Infratek har etablert seg som den ledende leverandøren innen prosjektering, installasjon og drift av hurtigladere for elbiler i Norge.

- Som en aktør i markedet for bygging av kritisk infrastruktur, er den nasjonale ladeinfrastrukturen et viktig segment for oss. Basert på veksten i elbilsalget i Norge og en foreløpig videreføring av de politiske insentivene når det gjelder elbiler, er infrastruktur for hurtiglading noe mange er opptatt av, sier Mathisen.

Ved KIWI-butikken på Auli bygges det nå en ny type universal-ladere, hvor man kan lade alle typer elbiler. Utbyggingen gjøres i regi av Nissan, med bidrag fra Renault og VW. KIWI stiller lokasjonene til disposisjon og Infratek er den utførende entreprenøren.

Infratek har stått for utbyggingen av Teslas ladestasjoner i Norge, og har nå også startet byggingen av ladestasjoner i Sverige for den amerikanske bilprodusenten. Infratek har også bygget den første fasen av Ishavsveiens hurtigladenettverk mellom Oslo og Svinesund, samt bygget hurtigladestasjoner for Grønn Kontakt på strekningene Oslo – Kongsberg og Oslo - Kristiansand.

Kontakt:
Espen Mathisen, kommunikasjonssjef Infratek                                +47 950 44 789

Rapport for første halvår og andre kvartal 2014

Rapport fra Infratek Group AS for første halvår og andre kvartal 2014 er nå tilgjengelig.

15/08/2014
Rapport for første halvår og andre kvartal 2014

Her kan du lese rapporten.

Kjør fra Oslo til Stockholm med Tesla

Infratek er ferdige med byggingen av de to første hurtigladestasjonene for Tesla i Sverige. Det betyr at korridoren mellom Oslo og Stockholm er dekket med hurtigladere for norske Tesla-eiere. 

17/07/2014
Kjør fra Oslo til Stockholm med Tesla

Infratek har tidligere bygget de første Tesla-ladestasjonene i Norge, og har nå også bygget stasjonene på veien mot Stockholm.

I løpet av året vil Infratek bygge ytterligere 10-12 stasjoner i Sverige. Det vil blant annet gjøre det europeiske kontinentet mer tilgjengelig for norske Tesla-eiere gjennom bygging av stasjoner mot Malmø/København med ladestasjoner i Uddevalla, Falkenberg og Löddeköpinge.

- De to stasjonene som åpnes i dag er Teslas første hurtigladestasjoner i Sverige. Vi er glade for tillitten vi har fått fra Tesla, og vi ser frem til å bygge flere hurtigladestasjoner for dem i Skandinavia fremover, sier kommunikasjonssjef Espen Mathisen i Infratek.

Bygger videre i Norge
Også i Norge går utbyggingen av Teslas hurtigladestasjoner for fullt. Ladestasjonene som Infratek har bygget på Dombås, Lillehammer, Aurland, Gol, Lyngdal og Brokelandsheia, suppleres nå med stadig flere stasjoner.

- Vi er akkurat ferdige med bygging av hurtigladestasjoner i Vinje, Solli og i Sandane. Stasjonene er en viktig del av den nasjonale ladeinfrastrukturen til Tesla da det stadig kommer flere Teslaer på de norske veiene, sier Mathisen.

Infratek har etablert seg som den ledende leverandøren av hurtigladere for elbiler i Norge. Selskapet har i tillegg til Tesla-utbyggingen stått for byggingen av den første fasen av «Ishavsveien», med hurtigladestasjoner mellom Oslo og Svinesund på oppdrag fra Ishavskraft. De har også bygget ut stasjoner for Grønn Kontakt på strekningen mellom Oslo og Kristiansand, og leverer hjemmeladere gjennom de største Nissan-forhandlerne i Norge.

Kontakt:
Espen Mathisen, kommunikasjonssjef Infratek                                +47 950 44 789
 

Investorinformasjon

Kundecaser

Klikk på et av bildene under for å lese om casen

Kunde:
Statens Vegvesen
Sted:
Strindheimtunnelen
Arbeid utført:
Leveranse og installasjon av nød- og retningsskilt

Infratek skilter tunnelløp og tverrslag med etterlysende nød- og retningsanvisningsskilt «Infraglow» i den nye Strindheimtunnelen.  

Denne typen løsninger er nok et satsningsområde for Infratek innen kritisk infrastruktur og skiltene er spesialutviklet for å tåle det krevende miljøet i vei- og jernbanetunneler, er miljøvennlige, kostnadseffektive og 100 prosent gjenvinnbare.

Strindheimtunnelen er et av Norges mest utfordrende vegprosjekter og går fra Nyhavna i Trondheim til Strindheim.  Den blir en del av riksvei 706 (tidligere E6) og blir den nye hovedinnfartsåren til Trondheim nordfra.

Tunnelen åpner for trafikk i juni 2014 og har en lengde på 2,5 km med to parallelle løp og to felt i hver kjøreretning.  

Kunde:
Fortum Distribution
Sted:
Stockholmsregionen og den svenske vestkysten
Arbeid utført:
Drift og vedlikehold av elnett

Infratek har fra januar 2013 ansvaret for drift og vedlikehold av Fortum Distributions elnett i Stockholm, Täby, Lidingö och Ekerö. 

Fra og med 2014 er også Bohuslän og Halland en del av oppdraget. Totalt sikrer Infratek strømtilførselen for 533 000 kunder i Stockholmsområdet og 120 000 kunder på den svenske vestkysten.

Infratek har beredskap for feilretting døgnet rundt, hele året, og garanterer at personal er på plass innen en halv time ved el-avbrudd. Infratek har også opprettet en egen avdeling med fokus på å utvikle metoder for i størst mulig grad garantere avbruddsfri el-forsyning. Dette konseptet implementeres i samband med oppdraget på vestkysten og skal deretter innføres i Infratek i hele Norden. 

Kunde:
Sørenga Utvikling
Sted:
Oslo, Norge
Arbeid utført:
Byggestrøm

Avdelingen for reservekraft i Oslo har levert løsninger for byggestrøm til Sørenga Utvikling. Det gamle havneområdet midt i Oslo sentrum er en ny bydel med 850 leiligheter og ca. 2500 beboere, og er blant de mest omtalte byggeprosjektene i Norge de siste årene. 

- De provisoriske strømløsningene fra Infratek er nervene og blodårene i dette utbyggingsprosjektet. Infratek har levert løsningen for tre av byggetrinnene i prosjektet, noe som totalt dekker fem byggeplasser, forteller utbyggingssjef Petter Odlang i Sørenga Utvikling, som er svært fornøyd med leveransen fra Infratek.

- Jeg gir reservekraftavdelingen de beste skussmål. Medarbeidere kommer når de skal, og vi har et godt samarbeid med prosjektlederen hos Infratek, sier Odlang.

Oslos nye bydel
Sørenga-utbyggingen er en del av fornyelsen i Bjørvika, hvor også Operaen og høyhusene BarCode ligger. Infratek satte opp en nettstasjon på 1000 kVA og flere byggestrømskap rundt Sørenga-utstikkeren.

- Det kreves mye planlegging for å gi strøm til et så komplisert prosjekt som dette, og vi har støtt på noen utfordringer underveis. Blant annet kuttet en gravemaskin en ledning, og vi hadde noen utfordringer med å koble oss på strømnettet. Men det løste seg, og Infratek stod på for å få jobben gjort, sier Odlang.

Om Sørenga Utvikling
Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen vektlegger arkitektur, miljø og byggeteknisk kvalitet. Fire forskjellige arkitektkontor har bidratt til å tegne de nye boligene. I tillegg til ca. 72 500 kvm boliger, vil området ha ca. 500 kvm næringslokaler, 600 parkeringsplasser under bakken, og to barnehager. Hele området skal stå ferdig i løpet av 2016.

Se bilder fra casen

Kunde:
Hafslund Nett
Sted:
Sørum, Norge
Arbeid utført:
Bygging av kraftlinjer

Infratek har bygget kraftlinjer for Hafslund Nett i Sørum kommune. Linjene har 22 kV spenning og er på totalt 7.5 kilometer. 

- Strekkene vi bygger er på til sammen 7,5 kilometer, forteller Erik Olsen-Ruud som er BAS for prosjektet.

Sammen med kollegene Peter Haugland, Hågen Jellum og Arnfinn Bredesen har han strukket linjene som gir Sørum en bedre strømforsyning på 22 kV distribusjonsnettet i kommunen. 

- I prosjektet har vi fraktet inn nye stolper, pukkstein til fundamentene, kraftlinjer og annet materiell på det beltegående spesialkjøretøyet vårt.  Det ble en del gjørme når vi jobbet på høsten, men det ble litt lettere etter hvert som telen satt seg om natten, sier Olsen-Ruud.
 

Se bilder fra casen

Kunde:
Ishavskraft
Sted:
Oslo - Svinesund, Norge
Arbeid utført:
Hurtigladere for elbiler

Infratek har på oppdrag fra Ishavskraft og prosjektet Ishavsveien bygget de første fullservice ladestasjonene i verden langs E6 fra Oslo til Svinesund.  

Løsningen inneholder flere typer hurtigladere ved her stasjon, slik at elbileiere ikke diskrimineres ut i fra hvilke type bil de har.

Se bilder fra casen

Feil på veilys

Her kan man rapportere inn feil på veilys, ved å benytte skjemaet under. Se rapporterte feil

Husnummer
Mast-/armaturnummer
Fornavn*
Tlf*
Etternavn*
E-post*
Melding...

Om oss

Vi er Nordens ledende totalleverandør innen bygging, drifting og sikring av kritisk infrastruktur med rundt 1700 ansatte. Infratek har hovedkontor i Oslo, og har totalt over 40 kontor i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Infratek spiller en viktig rolle i samfunnet ved å sørge for at den grunnleggende infrastrukturen fungerer. Estimert er over to millioner mennesker i Norden avhengige av arbeidet vi gjør for kundene våre hver dag. Vi leverer et bredt spekter av tjenester innen områder som strømforsyning, jernbanesystemer, fibernett, fjernvarme, belysning og tekniske høysikkerhetsløsninger.